verdens lengste innlegg om året som gikk

En fin trend som er ute og går på denne årstiden, er å oppsumere året i forskjellige innlegg. Jeg velger å gjøre det i en smell, og jeg føler at jeg må, ikke bare fordi jeg vanligvis pleier å gjøre det på facebook (noe som ikke er mulig nå), men også fordi jeg er en gullfisk og allerede har glemt første halvdel av totusenogti. Så jenter; for å huske, for å ikke glemme, vi har jo hatt over all hatt det ganske fint: 

JANUAR:

 

Januar begynte huffring og kald, men i Lyon av alle steder og da skal man ikke klage. Lara skrev kort til sin daværende duste-kjæreste, Rebekka løp til Mc'Donalds for å skype med sin, Iselin pratet i telefonen med en hun også, mens Anja og Stine var opptatt med å lese til særemne...

Da vi kom jeg husker jeg ikke noe annet enn at det var kaldt og at jeg ikke ville være her lengre. Jeg skrev særemnet til langt på natt mens jeg drakk tonnevis med kaffe og hørte på Beach House. 

FEBRUAR:

Februar kom og jeg lånte meg en blitz for å fotografere. Blitza heller mæ sjæl i trynet og lagde trut. Alt var med andre ord som før. 

Etter hundre tentamener og alt som måtte værra, var det endelig vinterferie og tid for By:Larm. Kanskje en av de fineste helgene i mitt liv, samt en dårlig filmrull som gjorde meg firehundre kroner fattigere, for så og si nesten ingenting.

Hjemme fra Oslo igjen gikk jeg på skøyter og drakk kakao med Daniel. Var litt småforelska og dust, sånn som jeg alltid er. 

MARS:

 

Daniel dro til Oppdal, en dag for sent, og måtte betale fullpris på toget. Jeg bestemte meg for å søke på Bilder Nordic og det resulterte i at jeg og Morten hadde det mye gøy sammen under opptaksprøve-shootene. Min lille assistent. Og ja Morten, det var du som trykte på knappen! 

Jeg spiste digg frokost til sengs mens vinduet var åpent og det luktet vår i rommet. 

Vi reiste til Lofoten og jeg var noe inni helvette fyllesyk, og holdte på å kaste opp allerede før vi hadde kommet oss til Selfors. Jeg tok flere opptaksprøve bilder, men lå for det meste inne og leste, eller sendte meldinger uten å få noe særlig til svar. Heldigvis var det sol ute og jeg tulla meg inn i pledd og tok boken med ut. Ikke mobilen.

APRIL:

Vi gikk til skogs for å ta bilder. Morten var hunk, selvsagt. 

Jeg brukte hele måneden på å redigere bilder til opptaksprøven og en av de siste dagene før den skulle inn følte jeg meg stygg og ekkel og ringte Morten for å høre om vi ikke skulle farge håret mitt brunt. Så da gjorde vi det. Så ble det Mai.

MAI:

Sola begynte endelig å titte fram over fjellet og vi feiret med den, selv om den akkurat da gikk ned igjen, med pizza, og vi hadde det jæskla fint. 

Hele mai kjørte jeg på turer med Daniel, så fremst vi ikke lå inne med Gossip girl på skjermen. Jeg var rusa på livet og ikke noe særlig på alkohol selv om det ville vært naturlig etterso jeg var russ, men jeg var jo en skikkelig dårlig en jeg da. Jeg fant det eneste kirsebærtreet i byn og synes det var kjekt at pæreisen var å finne i butikken igjen.

I blant var kanskje Morten den kuleste kidden i byen.

Vi var flinke til å dra på tur. Var det ikke Ramona i helgene, var det sannelig andre steder. Som Sverige eller Mosjøen for den saks skyld. I Mai hadde jeg forøvrig også flytta inn i dongeriskjorten min. 

JUNI:

Juni startet med at vi proppa en mercedes full og kjørte over fjellet og til Bodø. Bare sånn for å spise på Egon. Jeg kom opp i naturfageksamen og døde litt sakte men sikkert. Jeg hylgrein før jeg gikk inn, og hylgrein etter jeg gikk ut. De tre verste dagene i mitt liv. Men etter det var det sommerferie. 

Stine og jeg reiste til Lara i Berlin og så VM-finaler på pub, svetta i hjel og ble rimelig brune. 

JULI:

Det ble juli i løpet av turen vår og vi feiret sommeren i København. I alle fall jeg da, siden Stine lå inne med sykdom, stakkars. Det var helt vilt varmt akkurat da, og folk datt om på metroen. Vi gjorde ikke noe annet enn å henge på Amager strand. Etterpå ble det en liten film av turen vår, og sommeren sånn generelt:

Hjemme igjen feiret vi nittenårsdagen min som jeg husker passelig lite av, og da jeg framkalte filmruller viste det seg at jeg hadde tatt flere bilder av den rosa himmelen enn jeg husket. Jeg hadde tatt på meg finstrømpisene for anledningen og Morten var kjekk som vanlig.

Vi trengte en pause fra omverdenen og bestemte oss for å roadtrip'e til Melfjorden for en natt og en dag. Det var varmt og fint. 

Dagen etter dro vi på Sjonafestivalen og vi alle kunne konkludere med at det hadde vært en meget flott helg. 

AUGUST:

 

August kom og jeg pakket ned livet mitt for å levne det i Oslo, og etter det var vi en tur i fine Tønsberg.

Sänn blev jag av med mina foreldre, og flytta inn i det BLÅ-rommet, selv om det ser lilla ut på alle bildene. Den siste tiden av august lå jeg enten inne i fosterstilling fordi det var så sykt varmt, eller jeg utleverte meg på den verste måten, ved å søke jobb. Heldigvis kom Lara en tur for å redde det stakkarslige varme barnet jeg var. 

SEPTEMBER: 

September begynte også sykt varm, og jeg kunne gå ute uten jakke nesten hele måneden. Jeg ble bedre kjent med tjejorna i kollektivet og vi spaserte i den ene parken etter den andre. Jeg fikk jobb på forlaget og dro til Morten på middag etterpå. Jeg begynte på skolen, ble himla avstandsforelska i Johnny og vandret full og alene hjem fra fest gjennom Oslos gater. 

Jeg kjøpte billetter til Thomas Dybdahl og reiste en helg til Tønsberg.

OKTOBER:

Oktober begynte like varm og grønn som september, med parkheng og Grünerløkka på søndagene. Jeg ropte Johnny til Kristine og hun svarte med å synge "Just like Johnny". 

Etter en nesten kamerafri september fikk linsene kjørt seg i oktober. Vi fikk oppgaver på skolen og de to bildene over er kanskje mine favoritter av året. 

Samtidig hadde Lariss bursdag og vi tok bursdagsbilder for anledningen.

Jeg reiste på spontantur til Bergen etter verdens verste jobbintervju og ringte til Stine i fortvilelse. Så da rømte jeg fra dumme Oslo, og hadde en finfin helg.

Da jeg kom hjem igjen begynte det å ligne mer på høst i Oslo og vi hadde fremvisning av bildene våre på skolen og jeg følte meg egentlig bare tom. Jeg fikk jobben etter verdens verste jobbintervju og Lariss kom på visit igjen. Vi møtte hverandre på kveldene, jeg var fortsatt avstandsforelska i Johnny og Lara håpløst forelsket i sin mr p. Vi fikk ikke sove om nettene og lå med hver sin iPod mens vi sukket høyt. For å illustrere vår misnøye:

Etter Lara dro hadde jeg ikke et liv utenom jobb og skole, og selv om jeg gikk på fotoskole tok jeg ingen bilder. Jeg gikk forbi Johnny i gangene uten å si hei og dunka hodet i veggen etterpå. Etterhvert bestemte jeg meg for å slutte på skolen, og jeg gikk bare på jobb i stede. Jeg var misfornøyd med tilværelsen i Oslo, og det ble kaldere. 

NOVEMBER:

November kom og planten i vinduet døde. Jeg gikk på jobb selv om jeg helst bare ville ligge inne i fosterstilling. Jeg rørte ikke kameraet mitt på hele måneden og sletta meg fra facebook. Første del av november var så jævlig dritt. Etterhvert bestemte jeg meg for å gjøre det beste ut av ting, og når jeg begynte på jobb kl ett sto jeg opp tidlig, tente lys og kjøpte frokost fra åpent bakeri. Jeg innstilte meg på at det bare var midlertidig, og det var det. Jeg og Kristine bestemte oss for å flytte til Lofoten over nyttår og jeg hadde noe å se frem til igjen. I slutten av måneden fylte Morten år og vi feiret med kino og restaurantbesøk. Vi gikk på Crystal Castles konsert og det var kanskje akkurat det jeg trengte. Etterpå ble det endelig desember.

DESEMBER:

Med første søndag i advendt kom snøen til Oslo og har holdt seg der siden da. Aker Brygge ble fylt med julelys og jeg hørte på julemusikk. Jeg skrev litt, og det kunne lyde litt sånn her:

"jeg leier dårlige filmer og du spiser tjue biter sjokolade mens du sier at neste gang skal du velge. jeg spiser en. du er fin i profil. jeg savner deg med en gang du går. og når du sier du er glad i meg blir jeg så glad at alt jeg klarer å presse frem er et stille takk."

og

"og eg legg meg med knea opp til magen for å minnes når eg fortsatt var eit lite barn, når globusen snurra lett rundt med fingeren min og alt var trygt. sånn ligg eg, og ventar på at noko skal skje, sjølv om eg ikkje er sikker på at det er det eg vil".

Så sa jeg opp jobben min og telte ned dagene, ikke bare for å bli ferdig der, men også for å reise hjem for første gang siden jeg flytta til Oslo. Jeg lagde lysløype over kartet mitt og spiste sene frokoster med Kristine. Plutselig var jeg i Mo i Rana igjen og her har tiden stått stille. Jeg har fått vimpler, ullundertøy og filmer fra da jeg var baby i julegave, og jeg leser Haruki Murakami på sengen mens jeg venter på det nye året. Og det var totusenogti dere.