låter man inte kunne tröttna på i tvåtusenochtio

1. Beach House. Om jeg skal velge et favorittband, må det nok bli Beach House. Man kan skrive til Beach House, man kan deppe til Beach House, man kan lage mat til Beach House, man kan sove til Beach House. Jeg tror faktisk ikke jeg kan gå lei. Tusen takk Lara for at du introduserte meg for dem, en kald dag i Lyon mens snøen lavet ned utenfor vinduet i leiligheten.

2. Drivan. Og generelt Kim Hiorthøy.

3. Best Coast med Boyfriend. Typisk, men så jævlig sant. Å gå til jobben med Best Coast i ørene driver deg fremover fordi det er så fint å høre om noen som har det akkurat som deg. For ja, I wish he was my boyfriend. (Men så er det til gjengjeld bare den låta som duger på skiva).

4. Caribou - Sun. Her burde kanskje Odessa være sånn helt egentlig, men den klarte jeg faktisk å bli lei av på reisen vår i sommer. Sun derimot, can't get enough.


5. Gold Panda. Å høre på Gold Panda på trikken eller banen er egentlig litt som å være med i en film.

6. Trentemøller. Når Trentemøller kommer med ny plate er det julaften, denne gangen var det julaften og vel så det. i love it. En gang i 2011 ser vi de live. OK?

7. Sufjan Stevens - I walked. Needless to say more.


8. Crystal Castles og plata Crystal Castles (II) må også nevnes, for den kan jeg heller ikke få nok av. Ingenting er som å danse til Pap Smear eller Empathy på rommet til Kristine. Og det at Robert Smith er med på låta over er så jæskla kult. Konserten på Rockefeller er kanskje også en av de beste jeg har vært på.
9. Også må Mew og silas the magic car sjølvsagt få være med på lista.

Og det var sangene jeg ikke kunne gå lei av i året som gikk.