heartbeats

I dag satte jeg meg ned i kinomørket for å se Les amours imaginaires. Jeg gikk alene, bare fordi jeg følte det litt sånn i dag, at jeg trengte å være alene. Det var en fin film fra ende til annen og jeg satt med frysninger fra føttene og oppover. Da The Knife kom over høytalerne og de viste dette klippet på lerretet holdte jeg på å begynne å grine. Kanskje en av de fineste scenene jeg har sett på film.

Jeg kan dermed trygt anbefale denne videre til andre håpløse romantikere som meg. PS: dere skal få mail, jeg bare, akk ja, dere vet. lat.