UN PEU DE LOOK À MA CHAMBRE

Ja, dette er kanskje ikke en sådan superinteressant post for deg Lara, siden du har sett rommet mitt før og det for ikke så veldig lenge siden. Men det har skjedd en del siden den gang, og siden vi har to nye lesere (hei Stine og Marie!), så tenkte jeg kanskje jeg kunne blogge litt om Osloroom likevel.

Her om dagen kjøpte jeg blomster til meg selv: ja, siden jeg ikke har fikset meg noen andre som kan gjøre det enda. Måtte nesten piffe opp rommet litt ettersom det ble relativt tomt her da jeg tok vekk så og si alt som var her fra før. Men det begynner å komme seg nå. Bare se her for eksempel: 

Kartet på veggen kjøpte jeg forøvrig også til meg selv (siden ingen andre gjorde det... ja, jeg trenger en mann) i dag. Jeg kjøpte det på den fine Tanumen jeg og du var innom med en søknad, og da jeg skal spasere derfra med kartet under armen og bortover til National, går jeg selvsagt forbi tre bærumsgutter. I det vi passerer presterer faktisk den ene å si "okeeeeeei?" mens han ser på meg. Og jeg synes det var så hysterende festlig at jeg begynte å gapskratte, så og si i ansiktet hans. Det var fint. Kart er kult!

Hyllene er fyllt opp. Blant annet med fantastiske Tore Renberg og den fine (sikkert fantastisk også, men jeg skal vente til jeg savner deg helt til månen før jeg hører (halvveis nå)) lydboken jeg fikk av deg. Ellers er det lys i taket og klær på stativ. Sånn som det skal være, tenker jeg.

Og nå er døren lukket og jeg tenker å sove. Klokken er jo tross alt snart halv tre. Jeg har forresten gledelige nyheter, men disse kommer jeg tilbake med i et innlegg senere. Så lenge da: kjærleik.